Treig start, ein ekte måndag. Ute er det relativt grått, det stemmer også med nyheitene. Alt blir avlyst, ein kan omtrent ikkje vere sosial og det kjennest som om me ikkje har komme eit skritt vidare sidan mars i fjor. Men okei, la det vere. La det vere for no. Morgonlyset mellom blokkene og solnedgangen over hustaka her om dagen var så skarpt og magisk. Kaldt å stå ute på balkongen og titte opp mot himmelen, samstundes var kulden absolutt verd det. Små lyspunkt i kvardagen.
2 fine tankar - legg igjen noko fint du også
Ja, nå kjennes det virkelig tungt. Egentlig mye verre enn i fjor, for da var vi så forberedt og inne i alle restriksjonene. Denne regjeringa har gjort for lite, for sent, og derfor blir vi nå rammet midt i jula. Men det er jo ikke noe annet å gjøre enn som du sier, å se etter lyspunkt. Prøve å gjøre alt så godt som mulig. Jeg kjente at jeg ble ekstra glad for bloggen din og deg akkurat nå ♥ For å ha en plass å finne små lyspunkt, for å dele frustrasjon, for å føle et fellesskap. Takk for det Silje ;) Og takk for at du er du ♥
Å, hallepalle, denne kommentaren redda dagen min! ♥ Så glad for å ha din blogg også, for du er også god på å dele små lyspunkt! ♥ Einig i at det er litt lite for seint, samstundes som det på eit eller anna vis blir jul i år også.
Legg igjen ein fin tanke