Viser innlegg med etiketten tur. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten tur. Vis alle innlegg

28. aug. 2026

Staden for sauar og eventyrfigurar





Sauar, planetar og togskjener, ikkje akkurat ting og tang ein tenkjer ein kan finne på den same plassen, men rundt Stokkalandsvatnet finn ein jaggu meg alle tre. Frå parkeringa, rundt vatnet og tilbake igjen, var det nøyaktig fem kilometer, og det var herleg å gå ein liten sundagstur der i helga.





Planetstien er ein kopi av solsystemet, og togskjenene er restar etter nedlagde Ålgårdbanen. Synest det raude fuglehuset på vatnet er like fint kvar gong me går der. Og så må eg smile av det lille biblioteket og eventyrhagen med så mange kjente og kjære figurar. Etterpå var det middag på Sola.

18. aug. 2026

Liten lengt etter dette turområdet





Mosvatnet som nærmaste nabo, det må vere noko av det eg saknar aller mest etter at me flytta. Å gå ein tur rundt vatnet her om dagen, inkludert ein liten lesepause, gjorde godt for både kropp og sjel.





Svane i einsam majestet og alle dei fine endene både her og der langs løypa, skulle gjerne ha tatt turen oftare. Eg er glad for at me ikkje bur langs motorvegen lenger, og me var nok leie av å bu i blokk, men å ha dette turområdet rett utanfor døra, det kan eg kjenne at eg av og til lengtar etter.

10. aug. 2026

Orrestranda






Strandtur på ein vindfull dag. Heldigvis regna det ikkje så mykje på laurdag som i går – då datt det verkeleg ned – så sjølv om det var ein god del vind, tok me turen til Orrestranda for å lufte oss litt. Joda, det er andre strender som er nærmare, men det var nettopp difor me drog ut dit sidan me hadde ferie og god tid. Kjenne dufta av sjø og strand og høyre bølgene slå inn mot land.






Vinden som løfta håret, og nokon nytta sjansen til å fly med drake sidan vinden tok såpass godt tak. Ein lang gåtur blei det ikkje, men det var ikkje det viktigaste. Sidan både han og eg var småforkjøla, var målet å berre bevege litt på oss. Strå, fjør og blåklokker fekk me også auge på, og før me køyrde heimover, blei det ein liten lapp med syltetøy og kaffi ved Friluftshuset. Skal ikkje meir til.

9. juli 2026

Brutt lenke






Luftetur her ute. Gå ut på berget, kjenne lukta av sjø, høyre bruset frå bølgjene. Både fargen og dufta frå nyperosene, synet av den mjuke myrullen, stoppe opp for å sjå på "Brutt lenke"-monumentet, eit minnesmerket etter Alexander Kielland-ulykka. Tenkje på det fine, store havet som også tar liv. Pust ut, pust inn. Sidan gå vidare og berre vere ute, i eitt med naturen for ei lita stund.

16. juni 2026

Ikkje lenger nærmaste nabo





I elleve år, var Mosvatnet ein av våre nærmaste naboar. No er det ikkje det lenger. Men i går tok me syklane fatt, sette dei ved kunstmuseet og traska ein runde rundt vatnet. Vêret var sånn akkurat passe junivarmt. Svanefamilien låg i graset og slappa av, me såg dei rare og søte sothøneungane, og i eit av dei små tjerna som ligg på den andre sida av løypa, fekk me auge på gule vassliljer. 
 



Grøne tre overalt, lukta av sommar. Stilla på vatnet, lyden av alle fuglane som song. Stor rododendron ved ei gangbru, og blomane var knallilla. Tilbake ved sykkelstativet, stakk me innom Mostun natursenter som var ope. Me sat på ein benk og delte ein vaffel og ein kopp med kaffi, prata litt og slappa av. Høyrde kråkene seie "kra-kra" medan dei spankulerte rundt oss og ville ha mat. Slik sat me ei lita stund før me sette oss på syklane og sykla heim til vårt nye nabolag.

25. mai 2026

Yrande liv ved Hålandsvatnet






Lenge sidan sist me gjekk tur rundt Hålandsvatnet; difor gjorde det ekstra godt å komme oss ut på ein liten runde på laurdag. Synest sjølv me gjekk i eit akkurat passe tempo, verken for fort eller for sakte. Overalt såg me blomar, og noko av det aller finaste var klokkeblåstjernene som stakk opp av jorda i både lilla og rosa. Og dei knallgule villtulipanane. Å gå i vårlufta i lag med to fine personar.
 





Andungar, lam og sauar og ei majestetisk gås. Kyrne låg og slappa av i graset, og plutseleg kom det ein heil gåseflokk gåande frå eit jorde og ned til vatnet. Både små og store vandra dei saman. Fuglesong høyrde me gjennom heile turen, dei fleste såg me ikkje, men me fekk faktisk auge på ein raudstrupe, den fuglen som gjer meg varm om hjartet. Naturens liv og røre rundt eit bynært vatn.