Jane Eyre

"'I am no bird; and no net ensnares me; I am a free human being with an independent will, wchich I now exert to leave you.'" (s. 284). Charlotte Brontës klassikar Jane Eyre frå 1847 er definitivt ei av dei bøkene eg til no har lese i år som eg har kost meg mest med. Stemninga er til å ta og kjenne på, det er noko mystisk som ligg og lurer heile vegen: "'Doesn’t she know?' I heard the woman whisper. Leah shook her head, and the conversation was of course dropped. All I had gathered from it amounted to this,—that there was a mystery at Thornfield; and that from participation in that mystery I was purposely excluded." (s.185) Skildringane av landskapet og ikkje minst den sterka stemma til Jane, dette er ein klassikar som sit igjen og som eg veit eg kjem til å lese om igjen. Ikkje berre gjekk me i Jane Eyres fotspor i Hathersage, men ved Haddon Hall – som ligg berre ein liten busstur unna Bakewell – er det blitt spelt inn ikkje mindre enn tre versjonar av denne klassikaren.

"The strong blast and the soft breeze; the rough and the halcyon day; the hours of sunrise and sunset; the moonlight and the clouded night, developed for me, in these regions, the same attraction as for them—wound round my faculties the same spell that entranced theirs." (s. 392)

"'I care for myself. The more solitary, the more friendless, the more unsustained I am, the more I will respect myself. I will keep the law given by God; sanctioned by man. I will hold to the principles received by me when I was sane, and not mad—as I am now. Laws and principles are not for the times when there is no temptation: they are for such moments as this, when body and soul rise in mutiny against their rigour; stringent are they; inviolate they shall be. If at my individual convenience I might break them, what would be their worth? They have a worth—so I have always believed; and if I cannot believe it now, it is because I am insane—quite insane: with my veins running fire, and my heart beating faster than I can count its throbs. Preconceived opinions, foregone determinations, are all I have at this hour to stand by: there I plant my foot.'" (s. 355).

Utgåva eg har ståande i bokhylla, er slåande vakker med gullskrift, gull på sidekantane og nydelege blomar. Okei, så juksa eg litt då me var ute og reiste, men boka er for tjukk til å ha med på ein ferie som interrail ;) Eit siste sitat må eg berre leggje ved: "Hitherto I have recorded in detail the events of my insignificant existence: to the first ten years of my life I have given almost as many chapters. But this is not to be a regular autobiography: I am only bound to invoke Memory where I know her responses will possess some degree of interest; therefore I now pass a space of eight years almost in silence: a few lines only are necessary to keep up the links of connection." (s. 94)

Litterær rute i Peak District

Ingen ferie utan eit litterært stopp eller fem. Medan me budde i Bakewell, brukte me ein dag på å gå i nasjonalparken Peak District. Du finn fleire forslag til turar i området, og me ønskja å gå Jane Eyre Hathersage Trail. Her er det kartet me gjekk etter. Eit anna kart som det går an å bruke, er dette – ikkje nøyaktig den same ruta, men den tar deg med til fleire av dei same plassane. Og så var eg innom både denne og denne bloggen før me drog, eg synest det er greitt å vere litt ekstra forberedt når me skal gå fottur i eit område me verkeleg ikkje er kjent i. Noko av det fyrste meg gjekk forbi, var Brookfield Hall og sidan North Lees Hall som figurerer som Vale Hall og Thornfield i nettopp Charlotte Brontës klassikar Jane Eyre. Turruta lever verkeleg opp til namnet.

Vindfullt var det på toppen av Stanage Edge, men for eit nydeleg landskap! På Stanage Edge såg eg ut over heiene, akkurat slik Keira Knightley gjorde Pride and Prejudice frå 2005. Jepp, endå eit litterært stopp, for filmen er jo basert på romanen frå 1813 med same namn, skriven av Jane Austen.

Mektig å stå høgt der oppe, på toppen av ei klippe og berre kjenne ein er i eitt med naturen, med landskapet og den ville stemninga. Eit anna Jane Eyre-syn var Moorseats som i romanen er Moor House. Mot slutten av turen, fekk me også med oss grava til Little John frå Robin Hood. Grava finn ein ved St. Michael's Church i Hathersage. 8 kilometer med klyving, lyngheier, vind i andletet, sauar og kyr, sol, bratte klipper og flott utsikt – kan ikkje seie anna enn at Peak District verkeleg leverte! 

Blåtime, blå blomar, blå himmel

Sit her og prøver som vanleg å oppsummere veka med ei sundagsliste. Det har liksom ikkje skjedd så mykje nytt. Litt tungt å komme i gong igjen etter ferien, men det kom seg då måndagen var over. På jobb har eg fått gjort litt av det eine og litt av det andre, akkurat slik det pleier å vere. Har fått opplæring i faktureringsprogrammet som me bruker og har dimed fått unnagjort eit par fakturaar. Sidan det er orkesterkonsert i kveld, har me spelt med orkester både på tysdag og i går, og her heime har me gjort litt husarbeid i tillegg til å setje av lesetid. Tja, og det var det, ganske kort fortalt:

✦ alltid kjekt å lese bøker-om-bøker, til dømes The Lost Library av Rebecca Stead og Wendy Mass

✦ solskin i helga etter dagar med regn

✦ fikse ei bukse

✦ gi bort eit par ting til ein loppemarknad

✦ kvalp som prøver å bli kjent med ein endå mindre kvalp

✦ kanskje litt lettbeint samanlikna med dei tre fyrste, men kjem nok til å lese vidare om Kitt Hartley

✦ regndropar på haustblad

✦ ny bok i krimserien om Kajsa Coren: Én for alle, skriven av Trude Teige

✦ lys i blåtimen

✦ "The Song That Goes Like This" – fantastisk parodi på musikalsongar!

✦ kveldslesestund og kakao i ein kopp

✦ laurdagstaco og filmen Wicked Little Letters

✦ kornblomar i hagen med eit lite hint av solnedgang i bakgrunnen

✦  10 av dei vakraste biblioteka rundt om på kloden, tenk å besøke dei alle i hop

✦ viltgryte og heimelaga potetmos med kjøtt kjøpt på REKO-ringen

✦ dus solnedgang då me køyrde til orkesterøvinga tysdagskveld

✦ lite skuggespel på veggen i inngangspartiet

✦ spele konsert i lag med orkesteret

✦ humrar for meg sjølv når eg ser denne lista med tjue artige The Great British Bake Off-scener

✦ møte ein skjønn katt då eg spaserte meg ein liten tur i nærområdet

✦ flotte, fargerike blomar i den botaniske hagen mot ein blå himmel

✦ "den kvite boka", eller eigentleg Theo av Allen Levi, var ei hjartevarm leseoppleving

Glasverk ved Randsfjorden

To gongar tidlegare har me vore innom Hadeland Glassverk, begge gongar om sommaren, begge gongar i det same antrekket og med litt betre tid til å gå rundt på området og sjå på utsillingane. Men eg klagar ikkje på at me tok oss tid til ein liten tur på veg til bursdagsselskap no i haustferien. Å, tenk å ha så mange heilt nydelege glaslamper hengjande i trappeoppgangen! 

Tunet var fullt av haustlege fargar. Inne åt me ein lunsj før me drakk kaffi og delte eit kakestykke, for sjølv om me var på farten, hadde me godt av ein liten pause. Fann nokre gåver, ein haustleg pyntegjenstad til heimen og så var det butikkpusen Pink. Den låg der og sov, men akk, så fin den var! Kunne ha gått rundt i nokre timar til og sett på all glaskunsten, men me kjem nok tilbake.

Haustlege blomar

Fargerike blomar også i oktober, ein månad som egeintleg er full av vind og ekte haustblad. Og regn, må ikkje gløyme det, tihi. Å kunne gå ein liten tur i nærområdet medan himmelen er blå, nyte synet av store, flotte blomar i den botaniske hagen og sidan møte både kanin og gris ved den økologiske garden på Ullandhaug, det er noko som gir meg energi. Får meg til å smile. Ein haustdag som denne.

Uventa overnatting

Altså, når ein fyrst må ha ei ekstra overnatting på grunn av dårlege køyreforhold, er SOV Lodge i Vågå ein ypperleg plass å vere. Natt til fredag førre veke var det meldt minsugradar på fjellet, og me køyrde difor dagen før og overnatta i Vågå. Me køyrde litt utpå dagen frå Sjøholt og kom fram i sju-tida. Klokka åtte fekk me servert heimelaga boeuf bourguignon til middag. Nam, seier eg berre – den smakte heilt fortreffeleg! Etterpå henta me kvar vår bok og sat lenge foran peisen og las. 

God seng, fine blomar på veggen, gamle tømmerveggar og mykje gjenbruk, me fann oss verkeleg til rette. Og så må eg berre skryte av både servicen og maten, for det fortener dei som driv dette lille hotellet. Frukosten var full av heimelaga og kortreist mat, og me hadde glatt tatt ei natt til i Vågå!

Biltur over fjella

Her kjem endå fleire bilete tatt gjennom bilvindauget i haustferien, og eg trur ikkje eg er heilt ferdig enno, for alle fargane ein ser ut no denne månaden, eg sukkar høgt. Det er som Anne Shirley frå Anne of Green Gables seier: "I am so glad I live in a world where there are Octobers". 

Frå Seljord til Hafjell laurdag for halvanna veke sidan, var me superheldige med vêret. Sola skein høgt, det blinka i gult, raudt og grønt på trea og himmelen var blå. Dagen etter gjekk turen vidare til Sjøholt. Noko gråare var det, men lyset var dust, nesten magisk. Og majestetiske Trollveggen møtte oss då me køyrde inn i Romsdal. Ganske så vilt der det ragar høgt oppe i skyene!