5. juni 2026

Musikalklassikar og ein musikalsong som snart er ein klassikar


Musikalen Jesus Christ Superstar har eg skrive om fleire gongar, til dømes her, her, her og her. Med andre ord har eg nemnt denne musikalen heilt spesifikt i fire eige innlegg, så eg skal ikkje skrive så mykje om den anna enn at den er musikalen som nok har vore med meg lengst her i livet. Konseptalbumet frå 1970 med Ian Gillian, Murray Head og Yvonne Elliman vil for alltid vere den eg set på når eg skal høyre på songane, men filmen frå 1973 med Ted Neeley er på ein veldig sterk andreplass. Britiske Sam Ryder skal spele tittelrolla i London no i sommar, og nyleg gav han ut "Gethsemane". Han stod på sitt om å ta opp songen på analog måte, og eg diggar resultatet. Og viss du lurer: eg tar fram denne songen no fordi me skal sjå den på scena i London i sommar! Musikalen er ein klassikar, i motsetnad til den nye Paddington-musikalen. Men eg trur at også den allereie er i ferd med å bli ein klassikar, og me var så heldige å få tak i nokre rimelegare billettar til denne forestillinga. Er blitt så glad i songen "The Explorer & The Bear", og eg synest det er råtøft korleis dei har fått til sjølvaste Paddington med ein person inni, ein person som syng bak scena og ansiktsutrykka som er fjernstyrte med animatronikk. Ein finn ikkje ein søtare bjørn enn Paddingto.

3. juni 2026

Rosa blomar i mai





Rosa allé. Den rosa alléen ved UiS. Treng eit lite tilbakeblikk til den på ein kveld med regn og vind. Berre nokre veker sidan alléen såg knallrosa ut, berre halvanna veke sidan det byrja å drysse ned på bakken, som eit tynt lag med rosa konfetti. No er alt kanskje heilt borte. Rosa blomar i mai.

1. juni 2026

Morgonlevering



Bryllaupsdagsfrukost på døra. Mannen min hadde nemleg tinga heim morgonlevering med blomar, og til frukost laurdagsmorgon blei det rundstykke, god juice og kake. Sistnemnde hadde me jo etter frukosten sjølve, for då venta det meir kaffi og ei god bok. Litt luksus må ein ha på ein slik dag!

31. mai 2026

Spring






Sukk, våren har gått litt for fort. Ikkje at sommaren er stygg, men våren er liksom litt ekstra fin. Årstida der alt vaknar til liv etter lange månadar full av grå fargar. Skulle gjerne hatt mai ei veke til, men slik er det ikkje, og i morgon er det juni. Gjorde godt å starte veka i ei lita hytte på Randøy, trong det lille pusterommet. Dagane på jobb fyk av garde og det er franleis nokså travelt med mykje trøkk på kundeservice i tillegg til å hjelpe til litt i butikken og på lageret. Kjekt å avslutte jobbveka med ein sommarfest i lag med kollegaane mine. I går feira me elleve år som ektepar med ein akkurat passe laurdag der me gjekk tur, handla litt, las saman og sidan slappa av med film og middag. Husarbeid her i dag i tillegg til eit lite kaffibesøk på Sola. Og her kjem resten:

 Michael Murporgos vårbok var ei nydeleg leseoppleving og passar perfekt på årets siste vårdag 
 blikkstille vatn mellom Stavanger og Randøy
 knallgul vårkål  
 bok, dyne og morgonkaffi i hobbithytta, klagar ikkje på å starte veka akkurat slik
 "Besatt av bassenger" – gøy å lese om Stavanger svømmehall 
 stikke innom Hjelmelands minste gardsutsal 
 kaffi, kanelsnurrar, prat og litt quiz på Sola i dag 
 lese Kranes konditori av Cora Sandel som månadens bok i mi eiga leseutfordring
 Maisy må vere ei av dei aller minste og søtaste geitekillingane!
 og me har framleis meir igjen av sitronkremen som eg laga til 17. mai – den er knallgod!
 sjå eit rådyr rett ved jobben
 vårlege plakatar på Thon Senter Vågen
 høyre ferdig Kafka på stranden, gleder meg til å høyre den siste podcasten med Leseklubben 
 rosa ballongar då me hadde sommarfest med jobben fredagskveld
 dagpåfugløye
 Morgenlevering, for litt frukostluksus kan ein ha når ein har bryllaupsdag
 spasertur ved Fluberget i tåke  
 fortsetje å sjå Poirot på NRK Nett-TV 
 ferieplanlegging 
 flott podcast-episode med skodespelar Samuel West 
 lesestund på bussen og lesestund i hagen 
 laurdagstaco og filmen Matilda frå 1996 
 alltid kjekt å lese Tove Janssons bøker, denne gongen novellesamlinga Rent spill 

30. mai 2026

Bryllaup av stål ♥

Tåke og litt grått her i byen i dag, ein stor kontrast til den same datoen for elleve år sidan. For då skein sola som aldri før, og me smilte om kapp med den. I år feirar me stålbryllaup, tenk det. Tenk at du framleis held ut med meg som elskar musikalar, hatar koriander og som lett tar til tårene både når eg er glad, når noko er rørande eller når dagen er vond og grå. Du får fram smilet mitt med den rare humoren din, og din armkrok er min heim. Å ha handa mi i di, kjenne varmen din, kjenne at eg er elska; eg er heldig og takksam som får dele livet med deg. Kvar dag du och jag. Eg elskar deg ♥

28. mai 2026

Hobbitar også i år





Eventyrleg overnatting! Også i år fann me ut at me ville ta ein liten tur til Randøy i Hjelmeland for å overnatte i hobbithytta. Me forelska oss i den i fjor, og det var eit kjært gjensyn då me kom dit sundag ettermiddag. Utruleg stilig plass med både dome, tønnehytte, tipi med meir!





Treng ikkje alltid å gjere så mykje for å kose oss på tur, og det einaste me sånn sett gjorde av aktivitetar var å spele boule og lese. Tihi, eg hadde med meg tre bøker slik for å ha litt å velje mellom – det er aldri godt å vite kva humør ein er i når ein fyrst skal setje seg til rette med ei bok i fanget, slik er det å vere ein bokelskar ;) Koseleg kveldsstemning inne og ute, lyse kveldar om våren.
 





Etter ein enkel frukost måndagsmorgon, tok me kaffien på senga. Fann verkeleg roa der me satt og naut kaffien, las side etter side i kvar vår bok og berre høyrde på stilla. Elskar alle detaljane frå Ringenes herre-universet, til dømes skiltet som heng på gjerdet rett ved hytta (det var der ikkje i fjor). Å kunne unne oss ei lita glampingoppleving i ny og ne...me kjem gjerne tilbake!

27. mai 2026

Engkarse



I nokre sine auge er plenen vår kanskje litt for høg, for vill, for lite stelt. Me vil ha den sånn, og tidlegare i månaden, før me klippa den ned litt, var den full av engkarse. Full av små, små lyselilla blomar. Vakre og majestetiske. No kjem det snart tusenfryd og graset er i ferd med å bli ein viss høgd igjen. Å la plenen gro for insekta = mindre jobb for oss. Ein ekte vinn-vinn-situasjon.