Trerettars middag på Kronen Gaard, sånn omtrent på denne tida av året. For i år som i fjor og åra før det, tok me turen ut til Vatne i går for å ete ein god sundagsmiddag i eit lokale med historisk sus. Like koseleg kvart år å feire bryllaupsdagen vår der ute i lag med familien, ofte i samband med ein bursdag eller to. Denne gongen hadde eg gulrotsuppe til forrett, sursteik til middag og crème brûlée til dessert (joda, det freista med supergode sjokoladefondanten, men eg ville prøve noko anna i år, og den skuffa ikkje). Valde den friske eple- og rabarbrajuice frå Lyngnes gård på Randaberg,
Blikket mitt fell på blondegardinene, tapetet og alle tinga med ei historie. Slik vil det nok alltid vere, det er noko med stilen der ute som gjer at det er både fint og koseleg å vere der. Nokre bilete under hengjebjørka er obligatorisk, både for dei som vil og dei som ikkje er fullt så gira. Ha, ha, om ikkje anna blir det artige bilete av slikt. Vintagekjolen frå Canada fekk lufta seg, den er innmari stilig, både i fargane, fasongen og mønsteret. Og så er den eit kjært minne frå ei reise eg aldri gløymer.








