Bok nummer tre og fire er ferdiglesne. Som den fyrste boka, fann eg bok nummer fire på norsk i ein boktelefonkiosk, og sjølv om All Things Bright and Beautiful inneheld både tredje og fjerde bok, berre måtte eg ha med meg heim Trøst for kalde tær. Dimed blei det fyrst engelsk og sidan neste bok på norsk. Har nemnt det før at det heile starta då eg såg den gamle TV-serien for eit par år sidan. Og så blei eg jo hekta på den nye TV-serien, og etter det måtte eg jo lese bøkene. Herriots skildringar om landskapet, om personane han møter og alle dei rare, såre og fine situasjonane han hamnar oppi som dyrlege – eg ler og græt om kvarandre. James Herriots eigentlege namn var James Wight, og sjølv om det ikkje er viktig for lesegleda mi, lurer eg innimellom på kva som er fakta og kva som er fiksjon. Men å, som alle dei levande skildringane gjer at eg vil lese meir, meir, meir. Å besøke museet i Thirsk førre veke, der Wight budde og hadde dyrlegepraksisen sin, var kjempestas! Kjenner meg ikkje ferdig med Yorkshire, og eg mimrar tilbake til det landskapet med desse sitata:
"I turned and made my way down the hillside, my arms raw and chafing in
my sleeves, my cheeks whipped by the eternal wind gusting over the
grass. At the gate I stopped and gazed back at the wide landscape,
ribbed and streaked by the last of the winter's snow, and at the dark
grey banks of cloud riding across on the wind followed by lakes of
brightest blue; and in seconds the fields and walls and woods burst into
vivid life and I had to close my eyes against the sun's glare. As I
stood there the distant uproar came faintly down to me, the tumultuous
harmony from deepest bass to highest treble; demanding, anxious, angry,
loving. The sound of the sheep, the sound of spring." (s. 31, All Things Bright and Beautiful)
"As we left the barn the sunshine and the sweet warm air met us like a
high wave. I turned and looked across the valley to the soaring green
heights, smooth, enormous, hazy in the noon heat. Beneath my feet the
grassy slopes fell away steeply to where the river glimmered among the
trees." (s. 311, All Things Bright and Beautiful)
Jeg behøvde bare å reise meg opp i sengen for å kunne se tvers over
Darrowby til åsene på den andre siden. Jeg stod opp og gikk bort til
vinduet. Det ville bli en vakker dag morgensolen skinte på de grå og
røde teglsteinene på hustakene, og på de frodige grønne trekronene som
løftet seg over alle hagene. Og bak det hele reiste de høye åsene seg i
fredelig majestet (s. 14, Trøst for kalde tær)
Legg igjen ein fin tanke