Som med dei fire andre bøkene eg har lese av Herriot, har eg kost meg med å lese både nummer fem og seks. All Things Wise and Wonderful inneheld eigentleg både nummer fem og seks (Vets Might Fly og Vet in a Spin på engelsk), men så fann eg plutseleg den sjette boka på norsk i ein bruktbutikk, akkurat slik eg fann nummer ein og fire tidlegare i år. Småler for meg sjølv av alt det Herriot opplevde i løpet av sine år som veterinær, og i den femte og sjette boka får me også ta del i tida hans ved det britiske luftforsvaret under andre verdskrig. Å lese Herriots skildringar av landskapet, bergtar meg framleis, tenk at me var der i sommar og fekk sjå det han skildra. At me også fekk vore innom museet i Thirsk, er ei oppleving eg set veldig høgt. Og tenk, på fredag kjem den tredje sesongen av (den nye) All Creatures Great and Small ut på NRK Nett-TV – eg gleder meg! Gleder meg også til å lese fleire Herriot-bøker neste år, før den tid deler eg desse to sitata:
"Then we were on the top, facing into the wide free moorland and the
clean Yorkshire wind and the cloud shadows racing over the greens and
browns. Helen's hand was warm in mine as we wandered among the heather
through green islets nibbled to a velvet sward by the sheep. She raised a
finger as a curlew's lonely cry sounded across the wild tapestry and
the wonder in her eyes shone through the dark flurry of hair blowing
across her face." (s. 292, All Things Wise and Wonderful)
"Solen stekte varmt mot ryggen min mens jeg la frem instrumentene mine
ute på marken like ved våningshuset. Sceneriet var typisk for mange
store dyreoperasjoner jeg har foretatt opp gjennom årene: den friske,
grønne gressmatten, de grå steinbygningene og de mektige åsene som
reiste seg med toppene i skarp silhuett mot hvite bomullsdott-skyer på
den knallblå sommerhimmelen." (s. 72, Dyrlege i spinn)
Legg igjen ein fin tanke