"It was a September evening and all the gaps and clearings in the woods were brimmed up with ruby sunset light." (Anne of Green Gables, L. M. Montgomery). Kanskje ikkje i dag, heller ikkje kvar dag, men september har vore slike kveldar. Magisk lys over naboblokka, solnedgangar som gjorde at eg berre måtte stå ute på balkongen ei stund for å nyte synet, eit par stunder med lesebrettet i fanget og lanterner på bordet. Ein siste haust og september med dette som utsikt, litt rart å tenkje på.
Legg igjen ein fin tanke