Overalt kor eg går, ser eg blomar og grøne vekstar. Løvetann og markblomar langs grøftekanten, grøne blad på trea eg passerer medan eg syklar og fargerike blomar i alle slags variantar i den botaniske hagen. Å sykle til jobb ti over seks i dag tidleg var ikkje så ille med ei sol som allereie stod relativt høgt på himmelen. Og det ser ut til å bli like strålande i morgon, på sjølvaste 17. mai. Våren som kjem, år etter år, ei lysare tid der fargane får skine. Sykle utan skjerf og hanskar, kjenne dagane som blir lengre og lengre, sitje ute på balkongen i sola og lese ei bok og alle blomane – små ting som alle lyser opp kvardagen. Måndagen er snart over, og eg tar vare på desse små stundene.
Legg igjen ein fin tanke