Tonar som stilnar tankar

Åtte dagar i strekk på jobb. Ettermiddagen har vore stille, kjenner eg er litt sliten og daff etter travle jobbdagar. Høyrer på spelelista mi med rolege songar og prøver å senke skuldrene. "Nimrod", variasjon nr. 9 henta frå Edward Elgars Enigmavariasjonane, er ein av songane på lista mi. Variasjonane er dedisert til Elgars nære og kjære, og dei seiast også at det er ei gåte gjennom variasjonane: Elgar skal nemleg ha sagt at det innimellom skjuler seg ein velkjent melodi. Trur eg har til gode å høyre denne melodien, og generelt dei andre variasjonane, men det skjer noko når eg høyrer "Nimrod". Tankane står stille, eg berre lyttar til musikken som gradvis bygger seg opp, blir sterkare. Får ei ro i meg av desse tonane. Messinggruppa kjem inn når det nærmar seg det sterkeste partiet og det veks og veks. Tenk om me kan spele den med orkesteret ein gong!