11. mars 2020

Håpet er lysegrønt

To dagar på rad har eg stått opp halv fem. For meg er det midt på natta, og eg må ha ein liten dupp på sofaen når eg kjem etter ei sånn morgonvakt. Trøytt og litt sliten, vêret er verkeleg av og på – i den eine augneblinken grått og regntungt og i den andre sol og vårkjensle – og så er det så mykje som blir stengt og avlyst på grunn av den hersens influensaen. Sukk. Veit liksom ikkje heilt kva ein skal gjere oppi det heile. Eg prøver no å slappe av etter jobb med strikking og lesing, leggje eit par puslespelbitar og i kveld ser eg tilbake på ein dag førre veke med sol, grøne blad og gule blomar.

2 fine tankar - legg igjen noko fint du også

Ida sa...

Så fint skrevet Silje ♥ Og ja, det er virkelig en rar dag i dag. Vi har liksom ikke opplevd noe lignende her til lands i vår tid. Det er akkurat som det vibrerer i hver krik og krok, både her hjemme, ute på gata og i alle sosiale media. Men jeg hørte noen snakke om det på en veldig positiv måte. Liksom, æsj så leit at vi ikke får gjort det vi skulle, men vi klarer det her sammen. Som verdens største dugnad. Jeg skal prøve å holde fast i den tanken selv, og samtidig er jeg så takknemlig for alle som har denne dugnadsånden. For jeg har et veldig kjært familiemedlem som jeg med stor sannsynlighet kan miste dersom smitten skulle komme dit. I tillegg er jeg selv som kronisk syk i faresonen. Nå gjelder det å holde fast i håpet ♥ Stor klem til deg fra meg og Mira ;)

Silje sa...

Du fine du, takk ♥ Skal prøve å halde på den dugnadsåndtanken sjølv, er ikkje berre berre, men dette vil også gå over. Trur me må ta dag for dag, litt etter litt, klemmar rett tilbake ♥

Legg igjen ein fin tanke