Sjå denne lille, søte som me møtte på vår lille sundagstur! Katten var både sjenert og nysgjerrig, og etter ei bittelita stund, poserte den som om den aldri hadde gjort noko anna. Å, både mannen min og eg nemnde at pusen likna på
finaste Jeremias ♥︎ Eit av husa me gjekk forbi, hadde ei gardin med ordentleg retromønster hengjande i eit vindauge. Ja, kanskje er den faktisk frå 60- eller 70-talet.
Turen var ikkje av den lengste sorten, men pyttsann – det var godt å berre komme oss ut i nærområdet, bevege kroppen og gå vegar me ikkje går til vanleg. Enkel sundagstur med kohorten ;) Me traska gatelangs bydelen Våland, opp til Vålandstårnet og stira utover byen vår. Fine Stavanger. På himmelen var det eit hint av makrellskyer og lyset over fjella var heilt spesielt.
6 fine tankar - legg igjen noko fint du også
For en nydelig liten pelskledd sjarmør ♥ Og jeg ser likheten til Jeremias ♥ Jeg liker når kattene er litt forsiktige samtidig som de er nysgjerrig. Det er en sånn herlig kombinasjon. Veldig koselig innlegg Silje, og stemningsfulle bilder ;)
Å møte slike pelskledde finingar, er alltid ei glede ♥ Tusen takk for din varme kommentar, Ida :D
♥♥♥
Må berre sende eit ♥ rett tilbake
Der var den katten igjen :-) Det er merkelig så mange orangestripete katter det finnes - før i tida var de heller sjeldne, men nå ser vi noen stadig vekk. Men Jeremias var gromgutten da! Mor sin venn :-) På sine gamle dager ble han også ganske pratsom.
Til Ida: så din hilsen først nå. Takk for gode ord :-) Katter er supre dyr, og vi har alltid hatt katt i huset. Og når jeg ser gamle bilder så savner jeg noen av dem ekstra mye: Sofie, som var Jeremias sin "fostermor", Jonas - den brunstripete og hvite storkoser'n, og gamle Gråpus som ble nesten 17 år. Husker jo de andre også, men ikke på samme måte. Tror vi katteelskere er et eget folkeslag :-)
Å, eg har høyrt mykje om både Sofie, Jonas og Gråpus, alle kattar med sin eigen personlegdom. Skjønner godt at ein blir glad i desse finingane ♥ :)
Legg igjen ein fin tanke