"Det er allerede blitt fortalt at lyset på Skiveverdenen beveger seg langsomt, som en følge av at det må trenge gjennom Skivens enorme og eldgamle magiske felt. Så morgengryet er ikke den plutselige affæren det er i andre verdener. Den nye dagen bryter ikke fram, den liksom skvulper nennsomt over det sovende landskapet på samme måte som tidevannet sniker seg fram over stranden og smelter nattens sandslott. Det pleier å flomme rundt fjell. Hvis trærne står tett sammen, kommer det ut av skogen kuttet i tynne bånd med skygger imellom." (s. 97).
I sommar blei eig utfordra av mannen min til å lese ei fantasybok av sjølvaste Terry Pratchett. Tidlegare har eg berre lese Good Omens som han skreiv saman med Neil Gaiman. Eg tok i mot utfordringa, og eg innrømmer at eg koste meg med å lese om Besta Værvoks og Eskarina. Å lære meir om Skiveverdenen (Disc World) som eg mange gongar har høyrt om og som eg har skjønt er ei stor greie for mange som liker fantasy. Boka De åtte fjellene av Paolo Cognetti er verkeleg ei av dei beste bøkene eg har lese i år, alle naturskildringa og venskapet mellom dei to hovudpersonane. Boken med glemte navn av Kristin Harmel og One Last Stop av Casey McQuiston er to andre bøker eg nyleg har lese som kjem høgt på lista over gode bøker lesne i 2021. Kjekke og gode bøker, altså!
Legg igjen ein fin tanke