For både Hercule Poirot og Miss Marple er eksentriske på kvar sin måte. Miss Marple er kanskje ikkje ein "ekte" detektiv, men ho er no rimeleg god på å løyse krimmysterium. Mord pr. korrespondanse var Christie-boka eg las no i oktober med temaet "inspirert av Christies lesing". Det som er spesielt med denne boka, er Miss Marple fyrst kjem inn etter at godt over halve historia er fortalt. Eg skulle gjerne ha sett at ho var med i meir av boka, ho er så kul og herleg. Men som vanleg har eg no kost meg – Agatha Christie kunne det å skrive gode, spennande og overraskande krimforteljingar! Heimelaga latte og ei ny Poirot-bok har eg òg lese nyleg. Forfattaren Sophie Hannah har fått lov Christies etterkommarar til å skrive krimbøker med Hercule Poirot i hovudrolla. The Killings at Kingfisher Hill er hennar fjerde bok i denne serien, og sjølv om ein merkar at det ikkje er heilt det same, klarer ho å fange essensen, særskilt Poirots karakter:
'But, mon ami, there is truth to be found. It exists! There is nothing human that cannot be made sense of once one knows all of the relevant facts. Alors, whenever a new detail is given to us, we must be grateful. Each new morsel of information is to be celebrated! And even more so when one is given a piece as striking as the story of the rings. Here there is additional cause for celebration because this story stands out so prominently. It becomes a point of focus in the still-forming picture precisely because it is, at the first glance, so baffling. Once one has a point of focus, all of the other details start to arrange themselves around it.' (s. 156)
Sola skin her i dag, det er fredag og du veit kva det betyr?! Ønskjer deg ei riktig god helg!
Legg igjen ein fin tanke