Å, sjå desse tre søte kaninane! Eit venepar av oss har som nemnt fått kaninar, og me var heime hos dei førre veke for å helse på pelsdottane. Alle tre i litt forskjellige fargar, den eine ikkje fullt så bustete som dei to andre, men alle like mjuke. Smelt. Veldig koseleg å prate med venane våre også – eg kjenner det gjer godt å byrje å vere meir sosiale igjen sjølv om det framleis er noko uvant etter såpass lang tid med sosial avstand. Men det kjem seg litt etter litt. Påskekrimmen Manhunt (eller Nattdjevelen) er allereie sett ferdig, eg har strikka ein del, og no kallar bøkene på meg.
Legg igjen ein fin tanke