Gode bøker eg har lese i det siste 📚📖📚

 

Fire gode bøker eg har lese i det siste. Den der lesehaugen blir ikkje mindre, anten det er bøker eg har i bokhylla, på lesebrettet eller bøker eg låner på biblioteket. De som venter av Ingrid Melfdal Hafredal er ei sår bok om dei som blir igjen etter at eit menneske forsvinn sporlaust. Om sinnet og sorgen, om distansen mellom far og dotter, alle minna. Bok nummer to, Funny Feelings av Tarah Dewitt, er ein feelgoodbok om to komikarar, kjærleik og forviklingar. Likte den veldig godt, for berre sjå denne herlege skildringa av ein latter: "The responding sound is a combination of a cartoon villain’s laugh and a trombone, and I tell her as much." (s. 234, Funny Feelings)

 

"Sju år er egentlig ikke lang tid. Man kan huske et menneske like tydelig etter sju år, stemmen, lukta, tonefallet, hvordan personen står eller går. Minner blekner ikke, de blir bare sterkere med årene, mer insisterende, de kan fylle hodet ditt til det ikke er plass til noe an annet, fylle kroppen så full av lengsel at huden nesten brister. Noen ganger skulle jeg ønske at jeg hadde en kniv skarp nok til å skjære bort alle minnene. Et presist, kirurgisk snitt, som kuttet deg bort en gang for alle. En nykvesset saks som klipte over navlestrengen oss imellom, ikke den strengen som en gang festet meg til deg, men den som gjør at du fremdeles henger fast i meg, den som rykker meg tilbake hver gang jeg prøver å ta et skritt fram." (s. 152, De som venter). 

"“So, comedy may have taken me out of my feelings at times, but it helped me make them manageable, too. I made sure whatever I put in front of my face was funny, so I had no other option but to try and laugh. And even when I couldn’t laugh, making my pain into something that someone else could laugh at somehow made me feel less lonely.”" (s. 67, Funny Feelings)

I exhale a shaky breath. “When I got home that night I cried some more, and apologized. She told me she forgave me, told me that it was okay, to forgive myself. She said that it was going to be one of our favorite stories one day because that was me. I was always going to have big feelings, and it was going to be up to me to make sure they were worth it. She told me I was going to have to learn to wear those feelings proudly, without doing damage to the things or people I love, that I’d only hurt myself in the process if I did.”" (s. 90, Funny Feelings)

Ingen sitat frå Gjøkungen av Camilla Läckberg, men gurimalla, som eg slukte denne boka – endeleg ei ny krimbok frå Fjällbacka! Og så var det Lucy Barton då, denne gongen i Lucy ved havet der historia startar med nedstenginga i mars 2020. Elizabeth Strout skriv så artig og konkret, og det er innimellom lett å kjenne seg igjen i Lucy og William, kanskje særskilt Lucy når ho pratar om snø: "Det snødde den første dagen i mai. Det snødde fem centimeter, digre flak hopet seg opp på utsiden av vinduet, det var ikke til å tro. “Jeg hater snø”, sa jeg til William, og William sa matt: “Det vet jeg at du gjør, Lucy.”"(s. 73, Lucy ved havet). Slike bøker og leseopplevingar, eg diggar dei!

"At det gule og det røde og det grønne liksom kom fra den samme fargen, og det er vanskelig å beskrive dette, men jo flere blader som falt, desto klarere så jeg det. Det virker som om alt starter med en slags bunnfarge, og så utvikler det seg derfra: De digre steinene langs veikanten var grå og brune, og eiketrærne, som var blitt burgunderrøde, hadde samme palett som sjøgresset jeg har beskrevet som kopperfarget, og vannet hadde, uansett om det var mørkegrønt eller grått eller brunt, en liknende lød.
Jeg la også merke til at om ettermiddagen kom skyene ofte sigende, og de var mildt høstlige; de fikk verden til å se stillferdig myk ut, som om den gjorde seg klar til å legge seg for kvelden.
Jeg sier bare: Naturen, altså!" (s. 210, Lucy ved havet)

"Hver kveld så vi nyheter på tv, og om dagen leste jeg nyheter på datamaskinen min. Dette kommer til å ta slutt, tenkte jeg. Dette må ta slutt. Og hver kveld hadde det ikke tatt slutt, eller viste noe tegn til at det ville ta slutt." (s. 85, Lucy ved havet)