Syns bildet seie alt! Va i d kreative hjørnet i går (inspirasjonen fant eg på Pinterest) og lagte dette bildet av ting eg hadde her i leiligheten. Et gratis, lite "kunstverk" med andre ord :) Falt sånn for hjertet som e laga av boksider og ikkje minst selve teksten. Vett ennå ikkje heilt kor i leiligheten d ska stå, så foreløpig står d i vinduskarmen i stuå. Va på skolen på tirsdag og onsdag, og på onsdagen fekk eg endelig tatt et av de siste bildene t brosjyren som eg lage i medieproduksjon. Herlig når man begynne å se slutten sånn litt itte litt. I dag har eg fått ordna litt på d eg t nå har skreve i bacheloroppgaven min, og så har eg også vært på jobb. Begynne så smått å nærme seg 17.mai, så nå e d marsjer og marsjering som gjelde! De små begynne å få teken på d nå, så eg tror d ska gå greit. Midt i den travle kverdagen, e d herlig å kunne stoppe opp og tenke litt: "Every heart has a story to tell. Some dreams have wings, some are torn at the seams and just sit there on the shelf. If you were to walk in my shoes, you would see we are all the same. So find the love inside yourself, because every heart has a story to tell" (Sara Haze).
Free as a bird,
it's the next best thing to be.
Free as a bird.
Home, home and dry,
like a homing bird I'll fly
as a bird on wings.
Av og t sko eg ønske eg kunne være like fri som fuglen. Bare fly avgårde når eg trenge pause fra kverdagens kjas og mas. Eg merke d spesielt godt nå som eksamen begynne å nærme seg, i tillegg t at heile helgå som komme går med t korps, både som dirigent og som musikant. For all del - d e jo kjekt, men som d så ofte gjørr, ska alt skje på ein gang! Skuldrene e litt for høyt oppe t at eg trives. Øsende regn resten av ukå gjørr d ikkje bedre. Men eg vett jo at itte kvert, når ting e unnagjort, komme dagene t å bli fine igjen, solå komme t å titte fram og eg blir lettere t sinns. Teksten ovenfor e skreve av John Lennon og eg kjenne meg igjen. Akkurat nå vil eg aller helst "seile med vinden og bare drømme meg bort" (eg kan ennå min Kaptein Sabeltann). Eg vil sykle på ville veier, høre favorittsangene mine på full guffe og synge med, ikkje sitte inne og skrive på bacheloroppgaven og jobbe med brosjyren i InDesign. Eg vil lese god, gammeldags krim eller ein skikkelig jentebok ute i den varme solå, sitte på den grønne plenen tett innte kjæresten min, ikkje stå opp halv sju om morgenen, sykle t skolen i øsende regnvær. Men de fine dagene komme før eg ane d...
I påsken sendte NRK forskjellige krimserier og ein av de va Lewis. Den eldre garde kjenne vel Robert Lewis best fra TV-serien Inspector Morse - der han spelte betjent og Morse sin høyre hånd. Nå e han sjøl blitt politietterforsker og han får hjelp fra overkonstabel James Hathaway, spelt av Laurence Fox. Eg har sett mange episoder av begge seriene og har blitt glad i rollene. Plutselig kom eg øve ein video - Gunfight - på youtube der Laurence Fox synge ein egenkomponert sang. Må sei eg blei overrasket for eg visste ikkje at han kunne synge. Men eg smelta! Syns stemmen hans e nydelig og d samme med både melodien og teksten. Håpe han komme med flerne slike sanger itte kvert! Nyt den fine stemmen!
E nå i gang igjen med både skole og jobb itte påskeferien, men hodet e ikkje heilt på plass ennå når d gjelde skolearbeid. Har ikkje gjort så mye denne ukå med tanke på å jobbe med skolearbeidet hjemme, men d blir vel gjort i løpet av helgå kjenne eg meg sjøl rett. Hadde forelesning både tirsdag og onsdag, og på onsdagen blei eg sittende någen timer på skolen sammen med någen fra klassen min. Hjalp kverandre litt med oppgavene og ellers så snakkte me litt om ferien og andre saker. Alltid kjekt å slå av ein prat med kjekke folk :) Va ute og marsjerte med aspirantene mine på jobb i går og d va litt artig (og så e d kjekt å se at de får d t). I dag tok eg bussen og dro avgårde t Sørlandsparken og Sørlandssenteret. Fuste prioritet va å få tak i ein ny regnjakke (fekk nemlig penger av familien t bursdagen t akkurat d formålet). Gjekk innom ein del butikker før eg fant ein kjempefin jakke fra Kari Traa på XXL. Prisen va ikkje den verste, den satt som et skudd i tillegg t at blå e favorittfargen min! Glede meg nesten t neste regnværsdag :)
Atten sesonger. I heile atten sesonger gjekk den britiske TV-serien Heartbeat, eller Med hjartet på rette staden på norsk, på luftå. 1992 va året serien hadde premiere i Storbritannia på kanalen ITV og her i Norge har den også gått i mange år. NRK viste alle sesongene og siste episode sendte de 13.mars 2010. Eg huske ikkje kor gammel eg va då eg fust begynte å se på serien, men eg vett at mamma og pappa såg d på lørdagskveldene, og plutselig va eg hekta sjøl. Kan vel tenke at eg va rundt tretten-fjorten år. I mange år va Heartbeat høydepunktet på lørdagskvelden (eg ska ikkje legge skjul på at eg va oftere hjemme på lørdagskveldene enn d eg va ute som de fleste på min alder. Men eg angre ikkje). TV-serien handle om den fiktive landsbyen Aidensfield som ligge i Yorkshire, og historien e satt t 60-tallet. Me får treffe politibetjenter, landsbyfolket, doktorer og alle slags andre mennesker - med andre ord møte me alt fra drama t kjærlighet t litt krim. Musikken, klærne, hårfrisyrene, ja, alt e tidsmessig korrekt og d e d som gjør d så fascinerende og sjarmerende! Eg har ennå ikkje sett fuste episode og så e eg litt lei for at eg ikkje fekk med meg siste episode. Men d fuste ska eg snart gjørr någe med: t bursdagen ønsket eg meg fuste sesong av serien på DVD. Og jepp, den fekk eg! Glede meg som ein liten unge t å endelig få se begynnelsen av den koselige og populære serien (så får me se om eg får med meg min fine eller om eg må se den aleine i ny og ne...).
