Kvart over ni fredagsmorgon, var me framme ved UiS og nesten klare. Mannen min skulle i ilden klokka ti med prøveførelesing, og viss den blei godkjent, venta sjølve disputasen klokka (etter ein lunsjpause). Eg kjente eg hadde nervar og var spent, både på om dette kom til å gå bra og om eg kom til å forstå noko. For det må eg berre innrømme: matematikkdidaktikk og det han skreiv oppgåve om, er ikkje akkurat min ekspertise ;) Eg skjønte meir enn det eg hadde trudd på førehand, og det var faktisk litt gøy å høyre på! Både hans og min familie var med gjennom heile dagen, svograr, svigerinne og ei av niesene våre vår der også, i tillegg til kollegaar og disputaskomitéen.
Prøveførelesinga gjekk bra, og etter lunsjen, venta det ein kort presentasjon av avhandlinga og så var det tid for dei to opponentane. Puh, alt gjekk på engelsk og det varte ei stund, men plutseleg var det over og komitéen sa at avhandlinga var "godkjent". Kan ikkje leggje skjul på at det kom nokre tårer då, ja. Så innmari glad og stolt! Rett etter disputasen, var det ei lita mottaking med småmat og noko søtt attåt. Ei letta stemning, fint å berre mingle litt og etter kvart komme oss heim for ein rask pustepause før middag på kvelden med mange gode folk. Ein bra disputas på sjølvaste pi-dagen.
2 fine tankar - legg igjen noko fint du også
Åhh - så flott det var å få være der! En helt utrolig opplevelse for far og mor :-)
Så einig, det var ein veldig fin og kjekk dag på alle måtar! :D
Legg igjen ein fin tanke