Sofaen var ein fin plass å vere. Eller i senga når me låg og las før leggjetid. Eller når me vakna om morgonen. Trur Bolla fann seg til rette her då ho var på besøk hos oss førre veke, og me klaga ikkje på å ha ein sjarmør i pels å klappe medan me slappa av med ei bok eller såg på ein film på skjermen.
Ho takkar med andre ord sjeldan nei til å vere i lag med folk. Veldig greitt at ho elskar å bli børsta sidan ho har så mykje pels. Og den pelsen er noko av det mjukaste som finst.


Legg igjen ein fin tanke