Litt som Bjørnstjerne Bjørnson, vel eg meg april. Tidlegare i dag, var eg ute i sola og traska ein liten tur i lag med ei god veninne. Me prata om alt og ingenting, såg på alle vårteikna og berre naut sola. Sat ei stund oppe ved Vålandstårnet og prata endå meir før me etter kvart fann ut at det var på tide å gå heimover, og for meg var dette ein start på ein ny månad som verkeleg gav energi og glede.
Legg igjen ein fin tanke